(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Den litt konservative måten å forklare naturens gang på har plutselig fått ny og urovekkende aktualitet. Blomstene og spesielt biene står snart for fall. De forsvinner, med andre ord.
En tidlig februarmorgen tordnet krigstypene på NRK-nyheter mot meg: - Ny stor rapport: insekter utryddes i voldsom fart - truer hele naturens overlevelse. Det sto, enkelt forklart, at om klimaendringene fortsetter i samme tempo som i dag, vil verdens insekter være utryddet innen et århundre.
Norge er intet unntak.
Det kalles på godt norsk å havne i deep shit! Vi mennesker tar, nok en gang, for stor plass. I jakten på et effektivt og økonomisk bærekraftig landbruk, kveler vi den naturlige prosessen. Vi utrydder selve livets dynamikk.
Hovedårsaken er at landbruket ødelegger den naturlige floraen. Plantevernmidler og kunstgjødsel dreper masse insekter, og ikke minst utvidelse av bolig- og næringsområder snevrer inn de naturlige blomsterengene insektene trenger så sårt.
Slenger du på fremmede arter og klimaendringer på toppen, ser det mildt sagt helsvart ut for blomsten og bien de neste tiårene.
Dette burde bekymre oss alle, for insektene er hjertet i alle næringskjeder. De fungerer som naturens Iris; de sørger for at døde dyr og planter blir nedbrutt. De pollinerer slik at vi får frukt og grønnsaker på plantene våre og de er mat for andre dyr i næringskjeden.
Vi kan kanskje hate insektene, men vi burde heller elske dem av hele vårt hjerte. Vi mennesker kan ikke overleve uten dem.
For å sitere studien: «Med mindre vi endrer måten vi produserer mat på, vil insektene dø ut om noen få tiår. Konsekvensene for klodens økosystemer er mildt sagt katastrofale.»
Insektene forsvinner med en fart som er åtte ganger raskere enn for pattedyr, fugler og reptiler. Det går sinnssykt fort!
Blant de truede artene i Norge er det flest biller og sommerfugler. De pollinerende insektene står på rødlistene over truede arter, herunder humler.
Bildet burde vært klinkende og tindrende klart: Vi må gjøre noe! Hva kan vi som enkeltmennesker gjøre for å bedre vilkårene for insektene?
Heldigvis er det det. Vi kan starte vår egen redningsaksjon. Insektene trenger blomster, så hvis du planter blomster vil du være med å hjelpe mange insekter å overleve. Hvis vi for eksempel har mange typer blomster i kasser, i bed og ellers rundt oss, vil det hjelpe lokale insekter mye.
Hos oss har vi stor plen..., og mannen i huset har i lang tid insistert på at han redder insektene når jeg begynner å ymte frampå om at plenen skulle vært klippet. Han har mer rett enn han tror. Det vil absolutt gjøre en forskjell hvis vi sår bestemte typer blomster og lager eng av plener som vi kanskje ikke bruker så mye.
Det er en vinn-vinn situasjon. Vi får en nydelig blomstereng. Vi slipper å klippe og luke og vi redder insektene.
Så kan det hende at noen vil argumentere for at det er dyrt å kjøpe spesialblandinger med frø og eventuelle redskaper som trengs for å lage blomstereng eller slåttemark, som det også kan hete.
Det har heldigvis noen tenkt på. Det fins prosjekter for bevaring av «hverdagslandskapet». Det fins allerede mange, små lommer med eng som insektene trives i, men vi trenger flere, sånn at det samlet blir et større areal.
Så kommer det beste av alt: Vi kan få tilskudd til å lage slike små lommer. Er ikke det flott? På fylkesmannen.no kan det søkes om tilskudd til tiltak som legger til rette for ville pollinerende insekter.
Det betyr at du kan søke om tilskudd til alt som kan fremme de utrydningstruede artene i Norge.
Hjemme hos oss har vi som sagt en del mark som er sådd i til plen en gang i tiden. Det er et lite helvete hver vår når det skal rakes, og det skal klippes hele sommeren gjennom. Vi bor rett ved mine foreldre som kanskje noen ganger er lettere overgitt over datter og svigersønn sine (manglende) prioriteringer i forhold til hagearbeid.
Nå skal det bli slutt på det. Vi skal nemlig legge til rette for at insektene skal få gode levevilkår. Det betyr blomster. Det betyr eng og det betyr gode argumenter i forhold til at de tidligere så storslagne plenarealene mine foreldre med stolthet har bygd opp, nå blir omgjort til blomstrende enger. De kan ikke klage på det. Vi skal til og med få betalt for det!
Så når svigersønnen med største velbehag nyter en kald øl en deilig sommerdag samtidig som han betrakter den fine blomsterenga der det en gang var plen, kan ikke svigermor klage på det. Fantastisk!
Fra litt spøk til alvor. Det haster faktisk å gjøre noe for hjertene i naturen. Vi trenger ikke lage plen om til eng, det er mange som ikke har hagearealer rundt husene. Det hjelper mye med blomsterkasser og bed og ikke minst kan vi lage humlehotell. Et sånt insekthotell kan lages på alle tenkelige måter. Det er bare fantasien som setter grenser. De trengs litt ved og en drill så er du i gang.
I dag er det 30. mars. Det er en perfekt tid til å begynne å planlegge sommerens «redde insektprosjekt».
Redd en humle i sommer!